Photo: iStock
Cowgirl Poetry
En gang jobbet jeg med en oversettelse – engelsk til norsk – som var så kjedelig at jeg, for å motivere meg selv, ja for i det hele tatt å overleve dagene jeg hadde satt av til oppdraget, måtte dele opp arbeidstiden etter følgende modell: to timer jobbing, én time lek, to timer jobbing, én time lek og så videre. Tross oppdragets trettende karakter, var det også inspirerende på sitt vis: det ga meg nemlig en uimotståelig trang til å leke med det engelske språket, som jeg må ile til og innrømme er et språk jeg overhodet ikke behersker. Overhodet ikke. En oversettelse motsatt vei, fra norsk til engelsk, ville jeg derfor uten tvil måttet takke nei til. Hvorom allting er: noen år tidligere hadde samleren i meg, han som gjør ting mitt vanlige jeg ikke helt ser meningen med, iallfall ikke umiddelbart, gått til anskaffelse av boken Cowboy Poetry – A Gathering, en samling autentiske western-dikt redigert og presentert av Hal Cannon. Samlingen var skuffende fri for støvete barslagsmål, revolverdueller i solnedgang, og ville urinnvånere på jakt etter hvite skalper, så jeg bestemte meg derfor for selv å leke litt med et knippe cowboy-klisjéer, klisjéer som ville fått selv Benny Borg og Clay Allison til å rødme. Innen jeg var ferdig med oversettelsen, hadde jeg også skrevet tre dikt, og til min overraskelse var det kvinnene som leverte de barske historiene jeg savnet hos Hal Cannons gutter. De tre diktene fikk titlene The Ballad of Broncho Beauty, Sling Blade Sally og The Ballad of Bessie Baiden – førstnevnte inspirert av en virkelig figur, skuespilleren, regissøren og produsenten Gilbert M. «Broncho Billy» Anderson (1880–1971). Gilbert M. Anderson spilte i 148 western-stumfilmer som Broncho Billy, og var kanskje verdens første virkelige cowboy-stjerne.
THE BALLAD OF BRONCHO BEAUTY
THERE ONCE WAS A COWGIRL so tender and sweet,
her skin was fair and her hair was neat.
But she drew too fast, and she left us too young,
in loving memory, I've made her this song.
Her mother died, giving birth to the child,
and her father was killed in a riotous ride.
Wishing for a boy, her grandpa went silly,
refused to call her nothing but Broncho Billy.
When Billy turned eight, sitting on her grandpas lap,
she told him gently, «that name is just crap».
The old man laughed, said «being such a stunner,
you just had to get the name of my favourite gunner».
And then he told her the story of Billy,
and asked her if she wanted him to buy her a filly.
What could the girl answer, other than «Yippi ...
... I'll be the neighborhoods new, wild-riding hippie!»
At the age of twenty, she was a bit of a cutie,
touring 'round as Balloon-shooting Broncho Beauty.
Her electrifying show, with guns and gambols,
left the women jealous, and the men like rebels.
But then one day, she made an awful mistake,
when she totally forgot, her guns were no fake.
A photographer's rude remark, taken as an offence,
made Broncho pull her gun, shooting straight into his lens.
And that's how making photos for a brand new poster,
sent her life down the drain with the speed of a roller coaster.
But seeing her mug shot on the newspapers front,
made every man yell «putting Broncho in prison? No, that's not what I want!»
But no man or woman, stands above the law,
not even this beloved and beautiful squaw.
And though she charmed the guards with her electrifying hair,
she ended up, at last, in that gruesome electric chair.
Today people ask; what was that remark?
that made her so angry, her eyes oh so dark.
Here's what she claimed when she thoroughly confessed
«Could you please remove that bra, you're awfully overdressed.»
